I forbindelse med påvisning av mædi i Trøndelag i 2019 ble det fastsatt en soneforskrift som omfattet flere kommuner i Nord-Trøndelag. Formålet til forskriften er å begrense spredning av mædi hos sau i, til og fra sonen angitt i forskriften. Forskriften setter vilkår for flytting av sau i, fra og til sonen.

Forskriften har blitt revidert flere ganger, men de viktigste endringene har dreid seg om å forlenge gyldighetstiden av prøveresultater for lentivirustester. Dette har blitt gjort etter som oversikten over utbruddet har blitt bedre på grunn av uttalt prøvetaking av dyrehold med sau i sonen. I 2023 ble gyldighetstiden for lentivirustester forlenget til 36 måneder, noe som tilsvarer gyldighetstiden for disse testene i resten av landet, jf. landdyrforflytningsforskriften § 19 og vedlegg V.

Det har vært gjennomført to kartleggingsrunder i sonen. I kartleggingsrunde nummer en, i 2019-2020, ble det tatt inntil 40 individuelle blodprøver av sau per anlegg. I kartleggingsrunde nummer to, fra 2021-2023, ble det, etter anbefaling fra Veterinærinstituttet, tatt inntil 100 individuelle blodprøver i alle dyrehold med sau i sonen. Nylige undersøkelser antyder at det fortsatt er rundt 20 anlegg med sau i sonen som ikke er prøvetatt for mædi etter utbruddet.

Veterinærinstituttet har tidligere vurdert at vi med 80 % sikkerhet kan si at sannsynligheten for at andelen positive dyrehold i populasjonen er under 0,2 % etter andre kartleggingsrunde. En vanlig definisjon på «frihet» for en sykdom, er prøvetaking og testing som dokumenterer 95 % sikkerhet for at mindre enn 0,2 % av dyreholdene er smittet. På bakgrunn av dette har Veterinærinstituttet anbefalt at det gjennomføres minst én kartleggingsrunde til i sonen for å ha tilstrekkelig dokumentasjon på lav forekomst av sykdommen. De fleste næringsorganisasjonene har imidlertid uttrykt stor skepsis til flere kartleggingsrunder i området, og det har derfor ikke blitt startet en ny kartleggingsrunde i 2024.

Saueholdene som ble testet først i kartleggingsrunde nummer to, vil ikke ha gyldige lentivirustester høsten 2024. Flytting av værer fra disse anleggene vil da kreve ny testing, noe driftsansvarlige må betale selv.

Mattilsynet har bedt om en vurdering av om det er forsvarlig å gjøre noen lettelser i mædi-soneforskriften.

Veterinærinstituttet mener at det er forsvarlig å oppheve krav om testing ved flytting av hanndyr fra anlegg som er testet to ganger i kartlegging i sonen. Videre mener de at det er forsvarlig å oppheve krav om testing ved flytting av hunndyr, og at det kan flyttes livdyr mellom anlegg i livdyrsamarbeid, da det allerede er regulert i landdyrforflytningsforskriften. Veterinærinstituttet mener også det er forsvarlig å oppheve forbudet mot å starte nye dyrehold med sau i sonen, og å flytte kopplam uten å teste og søke på forhånd.

Veterinærinstituttet støtter at landdyrforflytningsforskriftens krav til testing gjøres gjeldende i sonen, med unntak anlegg som ikke er testet i kartleggingen.

Veterinærinstituttet vurderer at det er lav til moderat sannsynlighet for at det finnes et eller flere anlegg med minst ett smittet dyr. I anlegg som er testet to ganger er det lav sannsynlighet for mædismitte i dyreholdet. Ved flytting av sau innenfor sonen vil derfor konsekvensene av en eventuell spredning være moderate. Mædi vil ikke spres til andre deler av landet så lenge forbud mot flytting av dyr ut av sonen består.

Under forutsetning av fullstendig oversikt over alle dyreforflytninger i sonen, vurderer Veterinærinstituttet at det er forsvarlig å oppheve kravet om testing av besetninger som er testet med negativt resultat to ganger i kartleggingen før flytting av dyr innen sonen.»

Mattilsynet oppfatter at Veterinærinstituttet langt på vei støtter forslagene til lettelser innad i sonen, men de mener lettelsene for flytting av værer mellom anlegg kun skal gjelde for værer som flyttes fra anlegg som har blitt testet to ganger etter utbruddet. Det er få anlegg med sau som kun har blitt testet en gang, og rundt 20 anlegg som ikke har blitt testet i det hele tatt. Mattilsynet vil tilstrebe å få tatt ut prøver av disse 20 i løpet av høsten 2024. Det vil være vanskelig å utarbeide klare regler hvis vi skal skille mellom anlegg med ulikt antall prøvetakingsrunder, og det vil i tillegg bli vanskelig å følge opp. Vi velger derfor å ha like regler for alle anlegg i sonen, uavhengig av antall ganger det er tatt mædiprøver i anlegget.

Videre oppfatter vi at Veterinærinstituttet mener at landdyrforflytningsforskriftens krav til testing bør gjøres gjeldende i sonen, med unntak av anlegg som ikke er testet i kartleggingen. Mattilsynet mener imidlertid at forskjellene mellom dagens § 8 i mædi-soneforskriften og landdyrforflytningsforskrift vedlegg V, bokstav A er så små at det ikke er hensiktsmessig opprettholde en egen regulering av hvordan testing skal gjennomføres innenfor sonen.

I mædi-soneforskriftens § 8 poengteres det at der værer i værringer eller sauer i livdyrsamarbeid skal flyttes, skal sauer i alle anleggene i samarbeidet undersøkes, og at det skal tas prøver av alle innkjøpte sauer begrenset oppad til de 15 eldste. I Mattilsynets veiledning til testing iht. landdyrforflytningsforskriften skriver vi om flytting av sau (og geit) ut av livdyrsamarbeid til andre anlegg: «Hanndyr av småfe kan bare flyttes ut av livdyrsamarbeidet hvis alle anleggene i livdyrsamarbeidet oppfyller dokumentasjonskravene i § 18 (geit) og § 19 (sau) i landdyrforflytningsforskriften. Ved flytting av hunndyr ut av livdyrsamarbeid, må mottakeranlegget først ha tillatelse til å få dyrene. Dersom mottakeranlegg får tillatelse til å flytte hunndyr, kan dyrene bare flyttes ut av livdyrsamarbeidet hvis alle anleggene i livdyrsamarbeidet oppfyller dokumentasjonskravene i § 18 (geit) og § 19 (sau) i landdyrforflytningsforskriften.» Videre står det om testing av innkjøpte dyr: Eventuelle værer/bukker og innkjøpte dyr må inkluderes i prøveuttaket. Prøver av dyr som ikke er født på anlegget skal likevel ikke utgjøre mer enn halvparten av dyrene som prøvetas.

Veterinærinstituttet støtter forslaget om oppheving av § 7, som blant annet innebærer at det ikke lengre er krav om å søke om at kopplam flyttes iht. landdyrforflytningsforskriften § 20 og slaktes før de er åtte måneder gamle. De uttrykker likevel bekymring for at enkelte kan la være å slakte lammene, men heller velge å beholde dem for videre drift. Dette vil imidlertid være i strid med regelverket og føre til forvaltningsmessig oppfølging fra Mattilsynet. Vi mener derfor at det ikke er god nok grunn til å opprettholde kravet om å søke for å få lov til å oppdrette kopplam til slakt uten forutgående testing i avsenderanlegget.

Videre påpeker Veterinærinstituttet at det er spesielt viktig å være bevisst på smittevern og å holde antall mulige smittekontakter lavt i sonen. De skriver at det er viktig å ha god oversikt over alle forflytninger av sau i området. De anbefaler at all flytting av småfe, inkludert flytting av hanndyr mellom naboanlegg, felles transport til beiter m.m., skal rapporteres til Mattilsynet og at opplysningene skal lagres utover de 10 årene det er krav om at produsenten har oversikt over i eget system. Mattilsynet vil i denne forbindelse påpeke at det allerede er en rekke krav til merking, registrering, journalføring og rapportering i Landdyrsporbarhetsforskriften.

Mattilsynet erkjenner at systemene ikke er veldig enkle å bruke, og at de har visse mangler. Dette jobbes det med, men vil ta tid å utvikle. Vi ser imidlertid ikke behov for ytterligere regulering av sporbarhetskrav i sonen. Vi mener heller ikke det er hensiktsmessig å kreve at dyreholdsjournalen skal oppbevares mer enn 10 år.

Basert på dette anbefaler Mattilsynet visse lettelser i mædi-soneforskriften. Lettelsene vil gjøre det lettere for saueholdere i mædisonen å flytte sau mellom anlegg innad i mædisonen, særlig flytting av værer. Muligheten for flytting av sau ut av sonen vil fortsatt være forbudt.