Hold av storfe bundet på bås er regulert i lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd (heretter kalt dyrevelferdsloven) og forskrift 22. april 2004 nr. 665 om hold av storfe (heretter kalt storfeholdforskriften).

Rett til tilskudd for dyr på beite er regulert i forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket (heretter kalt produksjonstilskuddsforskriften).

3.1. Påbudet om minst 12 til 16 ukers beite

Storfe som oppstalles i båsfjøs skal ha utvidet beitetid og være minst 12 til 16 uker på beite. Påbudet trådte i kraft 1. januar 2024, som et kompenserende tiltak for å ivareta hensynet til dyrevelferd i overgangsperioden fram til 1. januar 2034.

Ifølge storfeholdsforskriften § 10 tredje ledd første punktum er hovedregelen at dyra skal være på beite i minst 16 uker. Dersom været og andre naturgitte forhold i området «ikke ligger til rette for» beite så lenge, kan dyreholderen sanke inn dyra tidligere. Det framgår av § 10 tredje ledd annet punktum. Men beitetida kan uansett ikke reduseres med mer enn fire uker. Storfe som står bundet på bås, skal altså uansett være minst 12 uker på beite. Til sammenligning skal storfe som oppstalles i løsdriftsfjøs, være på beite i minst 8 uker.

Dyreholderen må planlegge beitesesongen etter de naturgitte forholdene som forventes i området. Beitet må utnyttes optimalt, slik at dyra har mest mulig tid på beite innenfor intervallet 12 til 16 uker. Dersom ett område er uegnet, må dyreholderen om mulig finne et område som er egnet.

Det er uklart hva som menes med at de naturgitte forholdene ikke ligger til rette for beite. Ifølge dyrevelferdsloven § 3 synes vilkåret for reduksjon av beitetida i alle fall å være oppfylt når de naturgitte forholdene setter dyra i fare for unødige belastninger. Været og særlig temperaturen er avgjørende. Dyra må ha et minimum av beiteplanter å ete, og de må ha tilgang til drikkevann. Snø og frost gjør beitet uegnet og innebærer fare for unødige belastninger for dyra.

Beitetida kan altså i slike tilfeller reduseres, men ikke mer enn at dyra får 12 uker på beite. Dyreholderne må finne løsninger som sikrer at dyra får minst 12 ukers beite uten å komme i fare for unødige belastninger.

3.2. Påbudet om regelmessig mosjon ellers i året

Storfe som holdes bundet på bås, skal ha «mulighet for regelmessig mosjon og fri bevegelse ellers i året», altså utenom beitesesongen. Påbudet er fastsatt i storfeholdforskriften § 10 tredje ledd tredje punktum.

Det er ikke presisert hvordan dyreholderne skal sikre dyra mosjon, og hvor hyppig dette skal skje. At det skal skje «regelmessig», betyr at det skal skje med jevne mellomrom. Men hvor lange mellomrommene kan være, er altså ikke fastsatt.

Etter Mattilsynets oppfatning vil det i de fleste båsfjøs ikke være forsvarlig å slippe dyra fri innendørs uten å gjøre store endringer i fjøset. Det må eventuelt legges til rette for at dyra kan gå uhindret i større rom eller utendørs, gjerne i luftegård. Men ordlyden i § 10 tredje ledd tredje punktum kan ikke tolkes så presist.

3.3. Regler om tilskudd for dyr på beite

Dyreholdere kan få tilskudd fra det offentlige for å ha dyr på beite. Vilkårene for rett til tilskudd framgår av produksjonstilskuddsforskriften § 3 annet ledd bokstavene c og d.

Ifølge bokstav c er det et vilkår for tilskudd at beitet gir dyra tilfredsstillende beitemuligheter, og at beiting utgjør hoveddelen av dyras daglige grovfôrinntak i minst 16 uker eller minst 12 uker. Om vilkåret er 16 eller 12 uker, er betinget av hvor i landet beitet ligger, nærmere bestemt i hvilken nærmere definert arealsone beiteområdet ligger. Ifølge bokstav c er vilkåret minst 16 uker for beite i sone 1-4 og minst 12 uker for beite i sone 5-7.

Den geografiske definisjonen av arealsonene er ikke forskriftsfestet, men framgår av vedlegg 1 i Jordbruksavtalen. Landbruksdirektoratet veileder om arealsonene på sine nettsider.[1]

[1] Ulike satser i ulike geografiske områder - Landbruksdirektoratet